Begynnelsen og kampen for å bli godtatt
Allerede omkring 1910 eksisterte det et lag ved navn Sportsklubben «Fjell». Det finnes derfor trykte kontingentkvitteringer fra 1912, og i treningsprotokollen på Skansemyren Idrettsplass finner vi navnet under årstallet 1913. Klubben var nok en forløper for «Fjell-Kameraterne», men går ellers inn i rekken av de mange gateklubber som så dagens lys i den tid.
Hver vår samlet guttene sammen penger til en fotball, fant seg passende motstandere, og satte i gang. Oppgjørene fant vanligvis sted på Skansemyren. De fleste av guttene var samtidig medlemmer av Turn- og Idrettsforeningen «Viking», som den gang hadde en fotballgruppe ved navn «Varegg». Av ymse årsaker viste «Varegg» seg lite levedyktig, og gikk omsider i oppløsning. Dette ga, etter sigende, støtet til at Fjell-guttene, som først og fremst var fotball-entusiaster, ville bort fra gateklubbstadiet og over i mere organiserte tilstander.
Med Hallgeir Dahl som organisatorisk midtpunkt, ble det sammenkalt til stiftelsesmøte på marken nedenfor Irgens- støtten, på høyre side når man kommer opp fra «Sølvringen». Resultatet av møtet kjenner vi, og datoen var 6. juli i året 1919.
Det har hersket endel tvil om hvor mange, og hvem som var tilstede den søte julidag, og som dermed kan pryde seg med tittelen «stifter». Etter samvittighetsfulle undersøkelser er vi kommet frem til disse:
Det har hersket endel tvil om hvor mange, og hvem som var tilstede den søte julidag, og som dermed kan pryde seg med tittelen «stifter». Etter samvittighetsfulle undersøkelser er vi kommet frem til disse:
Hallgeir Dahl, Sverre Davidsen, Andreas Evensen, Bjarne Evensen, Lars Hag, Olav Halvorsen, Arnfinn Hansen, Paul Marthinsen, Harald Nilsen, Arthur Skjelbred, Albert Strømme, Finn Simonsen, Leo Simonsen
Hvis denne listen skulle være ufullstendig, må det være oss tilgitt. Vi lover i tilfelle å få dette korrigert ved første anledning.
Klubbens første styre hadde denne sammensetning:
Formann: Harald Nilsen
Kasserer: Paul Marthinsen
Matchkaptein: Bjarne Evensen
Materialforvalter Sverre Davidsen
Den 30. august s.å. fratrådte Paul Marthinsen som kasserer, og i hans sted ble valgt Olav Halvorsen. Klubbens første medlem etter stiftelsen var Øivind Christiansen alias «Skrøder». Guttene, som var bosatt i strøket omkring Eidemarken og Skansen, var en sammensveiset flokk som også hadde felles interesser i «Viking» eller Skansens Bataljon. At Wesselengsguttene senere har utgjort en anselig del av medlemsstokken er en annen historie.
Med Skansemyren Idrettsplass som nær nabo, ble dette det naturlige samlingssted på treningskveldene. Klubbsangen fra 1922, forøvrig forfattet ved felles anstrengelser av styret, bekrefter også dette:
«Oppunder Fjeldet hvor lyngblomsten gror ligger Skansemyren, kjendt av liten og stor. «Hålen» vi minnes ikveld som den første tumleplass for «Fjell». Der vi hentet kraften og farten vår, som har hjulpet oss frem år for år.»
Når navnet ble «Fjell» istedet for «Fjeld», så skal dette være etter forbilde av «Brann» som vel egentlig burde hete «Brand», ifølge datidens rettskrivning. Naturlig nok ble «Brann» betraktet som læremestrene både for «Fjell» og andre klubber som så dagens lys etter 1910.
Bergen Fotballkrets var de første år etter 1919 en «lukket» organisasjon, som bl. a. på grunn av vanskelige bane- og treningsforhold i Bergen, hadde begrenset mulighet for opptak av nye medlemmer. «Fjell» var blant de lag som var utelukket fra de organiserte serier, og var derfor henvist til å spille sine kamper mot lag i samme situasjon.
Som en erstatning ble den såkalte «Særkrets for fotball» opprettet. En serie bestående av 20 lag ble satt i gang, og var nærmest å betrakte som en kvalifiseringsserie for opptak i Bergen Fotballkrets. «Fjell» vant denne serien, og ble i 1923 opptatt som medlem av Bergen Fotballkrets. Samme år vant de C-klassen, og gikk også seirende ut av kvalifiseringsoppgjøret mot jumboen i B-klassen. Dermed ble det opprykk i B- klassen, hvor vi siden har slått oss til ro, avbrutt av gjestevisitter i A-klassen, den nåværende 3. divisjon.
Det bør nevnes at vi forut for disse kvalifiseringskampene, antagelig i 1922, også kvalifiserte oss til medlemskap i Fotballkretsen ved å bli seriemester. Imidlertid sa reglene at man måtte være medlem av «Landsforbundet for Idrett», nåværende Norges Idrettsforbund for å oppnå dette. Årstad Idrettslag, nr. 2 i serien, hadde sine papirer i orden, og ble foretrukket.
Etableringen av Fjell-Kameraterne som Fotballklubb
Tilføyelsen «kameraterne» i klubbnavnet er også et resultat av vår tilknytning til Fotballkretsen, idet et lag i et av byens nære distrikter gjorde krav på klubbnavnet «Fjell», og fikk medhold, da laget var noe eldre enn vårt. «Fjell-Kameraterne» ble altså navnet, mens tilføyelsen «Idrettslaget» er av langt senere dato.
I 1925 (?) ble det utlyst konkurranse om beste forslag til klubbmerke. En rekke håpefulle tegnere deltok, og forslagene var både mange og gode. På generalforsamlingen 4. mars 1926, ble vårt nåværende merke godkjent etter knivskarp konkurranse. Vinner ble Magnus Mikkelsen, som følgelig kunne innkassere den oppsatte premie på hele kr. 10,-.
I 30-årene var Bergensfotballen kvalitetsmessig, på rask marsj fremover. Serieklimaet ble hardere og det ble stadig vanskeligere å karre seg opp på øverste halvdel av tabellen. Fjell’s innsats var meget variabel, fra opprykk i A-klassen i 1935, til forsmedelig nedrykking allerede året etter. De påfølgende år gikk det jevnt fremover igjen, idet vi nå begynte å dra nytte av vår juniorgruppe som gjorde det riktig skarpt i seriene. 2 avdelingsmesterskap, i 1936 og 1937, vitner om dette.
Ved overgang til liga-systemet i 1938 utgjorde disse guttene så å si stammen på førstelaget. Juniorene satte seg forøvrig kraftig i respekt også etter krigen, da de i flere år var, nær sagt, fast finalist i juniorenes kretsmesterskap.
Førstelagets kurve var etter 1936 igjen stigende, og kulminerte i det ellers så tragiske år 1940. Det året hørte vi unektelig med blant byens ledende lag. 6 spillere i aksjon samtidig på bylagene, henholdsvis 2 på A- og 4 på B-laget forteller sitt.
Etterkrigsårenes Fjell-lag har på mange måter fulgt 30- årenes kurve. Fra dypeste depresjon til den mest høytflyvende optimisme. Dette gjelder også vår juniorgruppe. Også i disse årene har vi avgitt en lang rekke spillere til kretslagene. Våre fremste representanter var Sverre Zachariassen og Erik Fjellstad. Sverre spilte A-landskamp i 1945, mens Erik var keeper på militærlandslaget samme år.
Det må også nevnes at IL Fjell-Kameraterne har vært representert i cupfinalen i fotball for herrer. Dette var i 1946 i finalen mellom Lyn og Fredrikstad (3-2) hvor Sverre Hermansen fra Fjell-kameraterne var hoveddommer.
Bildet er junior laget fra 1932. Vi har ikke klart å spore opp hvem de forskjellige er på bildet, men vet at følgende er omtalt som en del av laget den gang:
Finn Jensen, Reidar Larsen, Nipen, Tønnessen, Philip Heltzer, Adden, Heny Monsen, Platten, Egil Pedersen, Løland og Hjalmar Nielsen. Trener var Albert Dahle.
De siste 50 årene – synkende antall
På 50- og 60 tallet var det gode juniorgrupper igjen, som vant kretsmesterskap, og som utgjorde en solid stamme på A-laget i senere år. På 70 tallet var det en nedadgående kurve i barneavdelingen, og på midten av 80-tallet var det kun ett juniorlag igjen. På seniornivå varierte det mellom spill i 4 divisjon til spill i 6 divisjon.
I hele denne perioden var kameratskapet i klubben på et ekstremt høyt nivå, noe vi også kan se i dag hvor flere av de som spilte i klubben i denne perioden er gode venner den dag i dag. Seniorgruppen hadde blant annet treningsleirer til Grimstad med hele familien, noe som sammensveiset gruppen enda bedre. Flere av spillerne på denne tiden har også bidratt sterkt med dugnad til hyttene i klubben, og jubileumskomiteen for 100 års jubileumet består også i all hovedsak av fotballspillere fra denne perioden.
På 90 tallet var det både A og B lag, samt gode lag på old-boys og veteran nivå. Pga. manglende rekruttering fra barneavdeling, samt at Norges Handelshøyskole startet eget lag, ble det tyngre og tyngre å holde fotballen i gang på senior nivå. Men på midten av 2000 tallet hadde Fjell-kameraterne igjen noe positivt på gang trodde man, og i 2007 kom klubben på 2.plass i 6.divisjon og vant deretter kretsfinalen som sikret opprykk til 5.divisjon. Året etter ble det tøft, men klubben klarte seg med å komme tredje sist i 5.divisjon.
I 2009 ble det dessverre enda tøffere, da mangel på egenrekruttering virkelig viste seg og det ble stort frafall i gruppen. Et nedrykk var uunngåelig, og i 2010 ble det såpass tøft at klubben måtte trekke laget fra seriespill pga mangel på spillere. 2011 sesongen er første gang siden oppstarten at Fjell-kameraterne ikke har vært representert i serien for 11’er lag.
Det eneste nåværende seniorlaget til Fjell-kameraterne er et 7’er lag, som nok kanskje burde vært et veteranlag pga snittalder på over 40. Dette er en gruppe som har spilt sammen siden slutten av 90 tallet (+/- noen spillere underveis), og det gode kameratskapet som klubben er kjent for kan vi trygt si at lever i beste velgående også for dette laget.
Det er heller ingen eldre lag som er påmeldt serier for Fjell-kameraterne, slik at vi pr dags dato nok kan dessverre konkludere med at fotballavdelingen til klubben har en veldig negativ trend. Dersom det ikke gjøres drastiske grep de kommende år vil det ikke gå mange år før IL Fjell-kameraterne ikke har noen aktive fotballag igjen i seriesystemet. Dette er selvsagt svært trist, med tanke på historien til klubben, men det har vist seg svært vanskelig å konkurrere med f.eks. Varegg som har både klubbhus i nærområdet og mange ildsjeler som jobber for fotballgruppen. Ære være de for det, men for Fjell-kameraterne er det ikke positivt.
Når det er sagt så har Fjell-kameraterne en stolt fotballhistorie å se tilbake på:
- Det er vunnet over 30 kretsmesterskap, alt inkludert både fra 6 divisjon og B lags serie.
- Klubben er også eneste klubb på 3 nivå som har hatt landslagsspiller
- Klubben har hatt hoveddommer i cupfinalen for herrer
Og som nevnt tidligere; Når krigen startet var Fjell-kameraterne en av de ledende klubbene i Bergen. Hvem vet hvor klubben hadde vært i dag dersom krigen ikke hadde kommet?
Bildene er fra 1975 og 2017. 2 av spillerne på lagbilde i 2017 begynte sin karriere i Fjell-kameraterne på 70-tallet.
