Bordtennis, eller Ping-Pong som det het tidligere, var på lagets program allerede omkring 1925, men var den gang lite anerkjent som idrettsgren. Brann var faktisk den første klubben i Norge som hadde en egen offisiell avdeling for bordtennis i 1927, men ettersom idretten ikke var anerkjent som sportsgren og mer som en underholdningsgren, var det så som så med mer offisiell organisering.

Bordtennis ble brukt for å samle medlemmer i periodene hvor det ikke var så mye annen offisiell aktivitet, og dette har en gang ført til irritasjon hos de hardt satsende idrettsutøvere i Fjell-kameraterne. På en generalforsamling var der således røster som hevdet at Ping-Pong-virksomheten var for uvesentlig til å figurere i styrets beretning.

Følgende lille godbit skriver seg fra bladet «Fjellkameraten» i mars 1928:

«Til de trenende.

Nu må det være slutt med dans og rangling. Sesongen nærmer seg med stormskritt, og dere vet hvad året gjelder for vår kjære klubb. Dere vet sikkerlig hvor skadelig en aften i et røkfyldt lokale er for kondisjonen, og den er alfa og omega for en idrettsmann. Likeledes bør nu Ping-Pong-aftenen omgjøres til treningstur, for husk at det er kun gjennem forsagelse du når til seier.»

Selv om disse sanne og velmente «Pauli» ord nok var myntet til fotballspillerne, så viser de siste linjer hvor man plasserte bordtennis. Tross dette, var det tydelig at sporten var i ferd med å vinne terreng. Det ble arrangert klubbmesterskap, og etterhvert også konkurranser mot andre klubber. At Fjell-guttene hevdet seg utmerket i konkurransene har sikkert stimulert til økt interesse for sporten. Men dessverre, etter hvert tapte sportsgrenen mer og mer terreng, og etter noen få år var interessen nærmest lik null. Det kan vel trygt sies at den ble ofret på fotballens alter.

Først etter siste verdenskrig fikk bordtennis sin fortjente oppreisnig i norsk og ikke minst bergensk idrettsliv. Populariteten hang sammen med at idretten i asiatiske, og til dels også europeiske land, hadde sitt store gjennombrudd. Publikumsinteressen steg enormt, og bordtennis rangerte høyt på listen over publikumsidretter.

I 1945 ble Bergen & Omegn bordtennisforbund stiftet, med initiativtakere fra Nøstet IF, og i 1946 ble Norges bordtennisforbund startet med forbundsetet i Bergen. Men i Fjell-Kameraterne var det ikke veldig mye aktivitet enda i avdelingen, noe som ganske raskt skulle endre seg.