Da Fjell i 1964 overtok «Heros»’ leieforhold i bordtennishallen, Asylplass 2, var det første som ble gjort å døpe hallen om til Fjellhallen. Når sant skal sies, så var ikke hallen i noen særlig god stand. Spesielt var garderobeforholdene elendig og gulvet i selve hallen var både skjevt og dårlig. Dusjer fantes ikke, en liten håndvask ute på gangen var det eneste man hadde. Slike forhold trente klubbens bordtennisspillere under siden 1964, og det må gies den største honnør for at de har holdt ut under slike forhold år etter år.

I 1968 bestemte daværende formann, Viktor Baldersheim, i samarbeid med Knut O. Pedersen, at det måtte gjøres noe alvorlig med Fjellhallen dersom klubben skulle få beholde sine spillere, få nye rekrutter og beholde sin status som en av landets ledende bordtennisklubber. Etter en del planlegning og kalkulasjon ble det klart at for å få Fjellhallen i fullt brukbar stand ville dette koste ca. kr. 40.000,- Dessverre hadde ikke Fjell-kameraterne økonomi til å klare et slikt løft alene, men det viste seg at det var folk i klubben som var villige til å utføre selve arbeidet med hallen på dugnad, dersom man kunne skaffe materialer.

Viktor Baldersheim satte i gang med å skaffe penger, mens Knut O. Pedersen og Tor Sælen finpusset detaljene med selve arbeidet som skulle utføres. Takket være velvillig behandling i det kommunale Idrettsutvalg, ble den økonomiske side av saken løst. Arbeidet kunne dermed settes i gang.

Det som ble gjort i hallen er kort summert:
To nye garderober, veggene ble platet og panelt, på gulvet ble det helsveiset vinyl og det er montert et dusjkabinett i hver garderobe. Det ble også lagt frem nye vannledninger og avløpsrør, og montert varmtvannsbereder. Ny stigeledning ble også innlagt. Det ble opprettet mekanisk ventilasjon i garderobene.

I selve hallen ble gulvet opprettet, og det ble lagt ned ny parkett på gulvet, samt at det ble montert ny oljeovn. Veggene i hallen ble malt og det ble også montert nye gardiner. Bordtennisbordene ble også skiftet ut, og det kom inn 5 nye Stiga Expert bord.

Totalt gikk det med ca. kr. 22.000,- i materialer, og dugnadstimene ble beregnet til ca. kr. 14.000,-.
Underveis i oppussingen ble det mer og mer klart at lysene i Fjellhallen var for dårlig, noe man for så vidt hadde vært klar over men trodde det skulle bedres med det andre arbeidet som ble gjort. Bordtennisstyret tok da kontakt med en lyskonsulent som målte lysstyrken og ellers så på det lysanlegget man hadde. Han mente bestemt at bare et nytt lysanlegg ville bedre lysforholdene vesentlig. Bordtennisstyret søkte så Norges Bordtennisforbund om støtte til nytt lysanlegg. Svaret var positivt, og nytt lysanlegget ble montert. Etter sigende skal dette ha vært det beste lysanlegg for bordtennis i hele Norge, og vi må rett og slett bare stole på det.

Det som er helt sikkert er at Fjellhallen la grunnlag for en gullalder av dimensjoner for Bordtennisavdelingen til Fjell-Kameraterne. Fotballavdelingen var nok misunnelig på dette samlingspunktene bordtennisen hadde, da det fremdeles ikke var noe eget klubbhus for Fjell-Kameraterne. Men avdelingen fikk nytte av hallen, da den ble brukt til trening inne om vinteren. Mang et sterkt bånd ble knyttet mellom bordtennis- og fotballavdelingen pga Fjellhallen.

Dette er ikke første (eller siste) gang Fjell-kameraterne har løst utfordringer for klubbens beste gjennom dugnad. Flere hytter har også fått glede av dette, og dugnad i fellesskap skaper også sterke bånd.

Når Vikinghallen var ferdig pusset opp rundt 1977 flyttet Fjell-kameraterne sin bordtennisvirksomhet bort dit litt etter litt, og til slutt var det kun i Vikinghallen all trening foregikk. Der var det bedre plass, men samtidig mistet man muligens litt av samholdet som Fjellhallen ga.